Selvinnsikt, eller ..utsikt?
Det er mange ganger fristende å stille spørsmål ved andres adferd. Det er jo så tydelig at de skaffer seg problemer på sikt. Kan vi forstå andre gjennom å forstå oss selv? Det er faktisk mulig å bli klokere på seg selv, og derved reagere mer tenkende når andre sier ting som pleide å trigge dårlige følelser hos oss.
Det er ikke alltid så lett å se seg selv. Hvilket vindu skal jeg titte inn gjennom når jeg skal se meg selv? All min utsikt er jo utover. Slik som på illustrasjonsbildet kan vinduet også være delvis tildekket.
I nyttårshelgen bladde jeg i ei bok ved navn Indre Ro. På side 34 leste jeg at menneskene rundt meg vekker mine følelser. Når gode følelser vekkes, så er det fint. Når medmenneskene vekker vonde følelser i meg, så liker jeg det slett ikke. Oppgaven forfatteren Keyhan Ighanian gav meg i denne teksten var at jeg måtte bli kjent med de følelsene jeg tok avstand fra. Han hevdet at jeg måtte bli venn med mine egne negative følelser, for ellers ville jeg bli uvenn med de menneskene som vekker disse følelsene i meg.
Dette likte jeg ikke å lese. Jeg ser på meg selv som en som er god til å oppdage, og erkjenne egne følelser. Jeg har jo skrevet et helt kapittel om det i boka Klimaglede. Så klart jeg tar imot alle følelser, akkurat slik de dukker opp inne i meg. Jeg konkluderte med at teksten ikke gjelder meg.
Men jeg kunne se at den gjelder andre. Jeg brukte litt tid på å reflektere over dette spørsmålet: «Hva om det likevel gjelder meg også?» Jeg kom fram til at det ville være dumt om jeg ikke testet det ut, selv om jeg ikke kunne se noen følelser jeg tok avstand fra. Jeg fant en venn som ville lytte på meg, og fortalte hva jeg tenke.
Først kunne jeg ikke se noe. Plutselig, mens jeg snakket stod det lysende klart for meg. Den følelsen jeg ikke ville ha var hvis en annen person gav uttrykk for at jeg var årsaken til hans problem. Hvis en slik situasjon dukket opp pleide jeg alltid å forklare hvorfor vedkommende tok feil. Dette ville jeg ikke ha sittende på meg.
At noen setter skylda på meg betyr jo ikke automatisk at det er sant. Jeg kom fram til at dette kunne være en gammel følelse. Vi vet jo at følelsene ikke har et tidsbegrep. Det kjennes alltid ut som om det skjer her og nå. Kanskje mine følelser egentlig handlet om at mamma forventet at jeg skulle passe på småsøstrene, og sørge får at de ikke gjorde noe galt. Det kjentes veldig urettferdig den gangen, og det gjør det fortsatt når jeg tenker på det nå.
OK. Jeg har altså en følelse jeg ikke vil vedkjenne meg. Denne teksten gjelder meg også.
Må jeg bli venn med mine egne negative følelser, for å unngå å bli uvenn med de menneskene som vekker disse følelsene i meg? Motstanden i meg var fortsatt stor. Jeg hadde ikke lyst til å endre på mitt forhold til at andre synes jeg var årsaken til deres problem.
Etter å ha protestert til min tilhører en stund så kom jeg på at dette egentlig ikke handlet om meg. Det var en annen person som ville sette skylda på meg. Jeg blir ikke jeg dårligere av at en annen tenker at jeg er årsaken til deres problem, jeg er fortsatt akkurat meg.
Mamma fikk kanskje en følelse av at søstrene mine ikke var godt nok passet på, og fant det mer behagelig å bestemme at det var jeg som hadde gjort en feil. Kanskje det er noe liknende som ligger bak når beskyldningen dukker opp nå for tiden. Det er ikke nødvendigvis at jeg har gjort noe galt.
Når jeg kan leve godt med at noen skylder på meg, så blir det mye lettere å kjenne på den følelsen. Kanskje jeg kan endre det jeg gjør, eller kanskje det ikke har noe med meg å gjøre. Jeg kjente meg rolig, og det var lettere å bare glede seg over livet etter å ha kommet fram til denne konklusjonen.
Etter dette har jeg ledet en gruppe der de tilstedeværende tenkte etter hvilke følelser de ikke ville ha. Eksempler på slike følelser var å bli latterliggjort, bli mistolket, bli ignorert og bli misforstått. Alle disse følelsene blir jo vekket av andre mennesker, og vi har ingen mulighet til å styre hva de tenker og gjør.
Tenk hvor behagelig og avslappet livet blir når vi blir venn med å ha slike følelser. Vi trenger ikke å bruke en masse energi og krefter for å unngå dem. Når de først oppstår er det bare å kjenne på hvordan det føles, og finne ut om det er noe vi skal endre på, eller om vi skal tenke at dette bare handler om den andre.
Skriv navn og epost her, så sender jeg en mail neste gang jeg skriver.